Mimring. Og ordene fyller alt

Kjerringvik. Malerisk og pittoresk. Merker det når det skal beskrives. Blir litt mere ord. Større ord.
Satt på svaberget. Jeg ser. Har nok med det - siden kvelden ble lang og flasken tomme. Ved siden av meg en kamerat.
Han kan ord. Alle ord. De som beveger. Han husker alle. Alle!

Jeg ser på ut i havgapet. Tenker på farfar. Farfar var fra Lofoten. Flytta så til arbeiderstrøket. Lengste 1 mai toget i Norge. Han gikk først. Svært flagg. Rødt. Jeg viste ikke hva politikk var. Sliter litt med det ennå. Lærte at Gerhardsen bygde landet og at de som stemte høyre spiste småbarn. Så rødt var det. Så gale var det blå. Bestfar sa det. Mimringen er god. Akkurat der på svarberget så forteller jeg og mimrer. Gode minner. Mye samhold i det toget. Fant ikke politikk, men fant samhold. Farfar hadde kamerater. Det ble uttalt med dobbelt "m". Kammerater.

Kompisen står i slagstøvler. Ikke regntøy, men oljehyre. Det er noe av det samme, men oljehyre er eldre. Litt mer ekte. Så sier han; "Det var en fin mimring". Tror jeg tar litt Rudolf Nilsen for deg. Så synger han. I slagstøvler. I Oljehyre. Blonde krøller og en kropp som kan rope til Danmark. Med den kroppen og de krøllene synger han:

"Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn,de som har tålmod og vilje og aldri i livet går hen og selger min store tanke, men kjemper til døden for den"


Da husker jeg den. Husker Rudolf. Husker bestefar. Dynamitt i skogen. Røde flagg. Kammerater med dobbel "m". Og ordene fyller alt.


Mimring; 400.000,-

En kompiss som husker alle ord og synger dem slik at Rudlof Nilsen hadde begynt å grine. Bestfar også.:

Verdi; 900.000.