Spises, julepyntes, gis til reinsdyr, eller se på

Traff dem igjen på fjellet. Får gode vibber av disse. Husker julepynten til bestemor i Risør, sett reinsdyra spise på dem, og det siste info var en lav-farm nordenfor Hamar hvor disse (lav) nå eksporteres.

Det siste er ikke så god-vibbete, men det første er det.

(og ja! den kan kokes og spises. Smaker ikke godt. Har litt karbohydrater. Julepynt er bedre..)

Bli i godt humør av en plante; 460.000

Kunst og tannlegeværelser

På vei til tannlegen. Er ikke redd for leger. Ikke tannleger heller. Men redd for å kjede meg. Venteværelser er kjedelige. Sikkert fordi alle ser litt syke ut. Eller fordi alle bladene er gamle. Eller fordi det er stille.

Dette venteværelset har ett rom på utsiden. Der har en kunstner sat opp en mann i glass. En glassmann som samler alt lyset fra vinduet bak. Det skinner inn bak og gløder ut forann. Eller det skinner. Eller det får glassgubben til å prate.

Samma det. Glasskaren var tøff. Fin. Skinte og snakket.

Jeg fikk lyst til å snakke med kunsteren. Tror bestemt at han ikke er kjedelig.

Finne en med talenter på et venteværelse; lykkeverdi 700.000,-

Duster som snakker med sopp

Ute i skogen (igjen). Flott tur (igjen). Har lest at det komer ny forskning om slikt. Grønn aktivtet heter forskningen. Den sier at mye luft, mye grønt, og mye natur er bra for helsa. Bedre en omega-3, blåbær på piller, og Fedon brød.

Kjenner noe av den forskningen på kroppen når jeg nettopp har sett et kult parr med sopp. Ser ut som de har det bra. Tar frem kamera og småsnakker; "jasså er det her dere står".....

Nabokaren kommer over heia og hans første tanke er" Jøss der står han og, ja, faktisk prater med sopp.." Guttungen hans synes det ser litt morsomt ut og jeg forklarer at jeg er på "grønn tur" og tar "nære bilder".

Guttungen blir blid og mener jeg bør ta bilde av nøtta han har funnet.

Være en dust som snakker med sopp på grønne turer; lykkeverdi 670.000

Eller kryssblogge sopp-porno; http://www.vgb.no/17234/perma/367448/

artig....

Tilgjengelig natur og utilgjengelig mann

Mobilen av. Umulig å lese mail. Ingen kostnadsbudsjetter rundt neste busk. Abuslutt ingen kollisjoner på avkjøringa fra Ryenkrysset med stillestående kø som går helt til Moss.

Vinden er svakt på. Mulig å se 5 km til neste blåne. Et dagsbudsjett i sekken på to skiver med hvit- og to med brunost. En termos med kaffe. En liter vann. Kamera. Ingen på stien.

Være utilgjengelig midt på fjellet; verdi 750.000

Norsk "T"

Tror kanskje vi er unike. Eller det vil si at jeg tror DNT- Den Norsk Turistforening er unik.

Kart og kompass er gøy. Mest gøy på umerkede stier.
Av og til blir det kaldere. Av og til er det ikke mer vann. Mann blir sliten og sekken blir tung.
Av og til så lures det; ”er det toppen - som er ved det vannet - som er den stien tilbake til hytta?"

Så kommer det en sti og så kommer en ”T”.
Mil på mil med merking. Hundrevis av hytter med fyr i peisen og plass for en vandrer. Opplæring. Opplysing. Sjel. Masse sjel.

Det er veien hjem.

Digger ”T”

-Og den deilige mosegrodde steinen med den gamle sjela til den Norsk Turistforening


Vandre og finne; 950.000

Piren i Palanga

Se på 300 mennesker som ser sola går ned i havet.

300.0000

Ei bøtte med makrell

Eller er det en bøtte med makrell? Ei?
Samma det.


Lørdag. Passe med bølger. Klokka er 06.30. Passe trøtt. En kaffe. Passe våken 06.40

Havgapet er rett ut. Gammel venn på brygga. Ny venn kommer rett inn. Han har fiska i dette gapet i 50 år.


Få timer etterpå. Bar overkropp på alle mann. Kald og ukristelig pils på en. Kaffe på to. Konkurransen er på alle tre. Fiskekonkurransen er på størst, feitest, minst (han som fikk Den minste fant også på Den konkurransen), og flest på ett snøre.


Alle vant.


07.00; En sei og en makrell

07.10; Konkurransen i gang

11.00; En sei og 40 stk makrell


Kjentmann i gammel båt, masse latter og en bøtte med makrell; Lykkeverdi; 400.000

Vinner av Amandaprisen; "beste dokumentar om fiskeglede":

http://www.youtube.com/watch?v=2-VqJ5zr9YY